Velkommen/kontakt
Om oss/About Us
Dagbok 2010
Tidligere dagbøker
Nyheter/News
Oppdatering/Updates
Findus
Kattene/Cats
Utstilling/Shows
Findus' blogg
Minne/Memory
Gjestebok/Guestbook
Oppdrett/Breeding
Skal du kjøpe hund?
Valpekjøpere/Buyers
Rasestandard
Helse/Health
Links
Besøkende/Visitors
Opphavsrett/Copyright
Dagbok/Diary 2009


e-mail me



Juni 2009


16.06.09

Huui, nå er det jammen lenge siden jeg har oppdatert og skrevet noe her! Det er jo gode grunner til det, livet som småbarnsmamma levner jo ikke akkurat så mye tid til å sitte på nettet og dille.:) De få gangene jeg surfer rundt går tiden med til å lese mail, holde kontakten med venner og følge litt med på nyheter rundt om i verden og andre mer 'nyttige' ting.

Nå om dagen går mesteparten av tiden med til mating, stelling, leking, pumping av melk og kosing med lille Emilie. Hun begynner å bli stor nå, og med det kommer nye utfordringer. Hun er ekstremt sosial, så hun vil ha selskap, og aller helst ha et fang å kose i. I tillegg vil hun enda ikke helt ta brystet, så jeg må pumpe ut all melk hun skal få. Jeg har mer enn nok, etter to pumpinger har jeg alle dagens måltider til henne, så nå har jeg begynt som melkedonor til for tidlig fødte barn på nyfødtintensiven på sykehuset. De trenger jo mat de også, og morsmelk er det absolutt beste for dem, selv om det kommer fra en annen enn mamma'n deres.

Ellers er Emilie en snill liten jente, hun sover godt om natten, bortsett fra at hun selvsagt må ha mat et par ganger. Jeg merker jo det blir lite søvn, men sånn er det jo bare nå. Hun er så søt, så det går bra!:) Nå har hun begynt å smile, og hun skravler på sitt vis. Hun er selvsagt verdens vakreste lille jente, og gjør stor suksess i resten av familien- spesielt hos mormor, farmor og tante- når de er på besøk slåss de nærmest om å holde henne!:)

Findus er fremdeles snill storebror, han er kjempeflink nmår vi går tur med vognen- går som en konge! Til vanlig trekker han endel i bånd, men når han går ved siden av vognen er han bare sååå flink. Ikke bøller han med andre hunder heller, han er mystisk rolig og går pent forbi. Eneste unntak var da en stor, amstafflignende sak var aggressiv og kom for nærme vogna- da sa han klart ifra. Ellers er han veldig påpasselig hjemme også, han går ikke langt unna Emilie eller meg, og han vil nesten ikke gå ut i hagen uten oss heller. Før kunne han jo ligge ute i timesvis, men ikke nå lenger, nå skal han være i nærheten av oss. Det er nok beskytterinstinktet som har slått inn.

Emilie og Findus tar middagsluren sammen

Dessverre har Findus fått vondt i ryggen sin da, så han går på en skikkelig hestekur av kortisontabletter. Jeg oppdaget for en stund siden at han av og til haltet på høyre bakben, uten at jeg fant noe i selve foten. Jeg bøyde og tøyde og holdt på, men han sa ikke noe. Så begynte han å hyle enkelte ganger, uten at jeg fant ut hva som skjedde, og etterhvert ville han ikke gå kjellertrappen eller hoppe opp på verandaen fra plenen uten overtalelse. Jeg ville jo bestille time hos dyrlege, men plutselig gikk vi en lang periode uten at noe skjedde eller han viste tegn på smerte, så vi avventet. Men plutselig sviktet benet under ham innimellom, og han hylte hver gang han hoppet opp fra noe, feks grøfter, trappetrinn etc. Da måtte vi jo bare finne utav dette.

Jeg trodde jo først det var HD'en som gjorde seg gjeldende, han har jo C på høyre side, med en pitteliten forkalkning. Likevel skal de jo ikke få så mye mèn av svak grad, og veterinøren har jo sagt at den forkalkningen var ubetydelig. Men da benet sviktet under ham kom jo tanken på at det kunne være ryggen snikende. Røntgenbildene viste at min mistanke var riktig- han har begynnende prolaps i ryggen sin. Den er veldig liten, så det er bra vi fant utav dette tidlig, så vi kan begrense skaden og smertene. Nå får han altså Prednisolon, og skal gå på det i over en mnd. Til vanlig ville man gitt en kur med Metacam og Rimadyl, men siden søster Zalin også hadde en episode med ryggen sin, ville veterinæren gi ham en skikkelig hestekur, for å være på den sikre siden. I tillegg skal han ha mye ro, ingen lange turer, ingen lek med andre hunder, ingen trappegåing og i det hele tatt. Kjeeeedelig, stakkars liten.

Vi hadde jo akkurat begynt å gå lange, gode turer sammen igjen, etter en lang periode med korte turer pga graviditeten og fødselen. Så må selvsagt dette skje.. Jeg prøver jo å gi ham litt mental stimuli, men det er ikke så lett når mesteparten av min tid går til Emilie nå. Når han i tillegg heller ikke vil være ute alene i hagen, så er det jammen ikke så lett. Han får noen tyggeben og en kong her og der, og godissøk i stua- og kos, selvsagt. Men utenom det får han selsvagt altfor lite stimuli i forhold til hva han burde fått, spesielt siden han ikke kan leke med andre hunder eller gå løs akkurat nå. Men vi får håpe han blir bedre raskt, så vi kan ta det igjen når han er frisk. Etterhvert blir jo Emilie større også, og krever mindre av meg- og da skal vi kose oss sammen!:)

Ha en finfin uke, folkens- kos dere med hundene og de andre i familien deres- stay friends!:)

snuppelura mi