Velkommen/kontakt
Om oss/About Us
Dagbok 2010
Tidligere dagbøker
Nyheter/News
Oppdatering/Updates
Findus
Kattene/Cats
Utstilling/Shows
Findus' blogg
Minne/Memory
Gjestebok/Guestbook
Oppdrett/Breeding
Skal du kjøpe hund?
Valpekjøpere/Buyers
Rasestandard
Helse/Health
Links
Besøkende/Visitors
Opphavsrett/Copyright
Dagbok/Diary 2009


e-mail me



Rasestandard for Berner Sennen

Hentet fra www.berner-sennen.no

Generelt
Berner sennenhunden er en av de fire sennenhund- rasene, og absolutt den mest kjente og utbredte. Rasens opprinnelsesland er Sveits, men hvor gammel rasen egentlig er og hvor den stammer fra - se det er mer usikkert. En hund som likner svært meget på berner sennen- hunden er beskrevet av den romerske dikter Columellas allerede for 2000 år siden.
I nyere tid er berner sennenhunden kjent som en sveitsisk gårdshund, brukt som trekkhund av bøndene for å frakte melk fra gårdens buskap ned til meieriene i dalen, samt gjeter- og vakthund for buskap og gård.
Den første offentlige anerkjennelse av berner sennenhunden som rase var ved en utstilling i Bern i 1904, hundene gikk da under navnet «Durrbachler» da det særlig var i Durrbach-traktene ved Gurnigel man fant gode representanter for rasen. I 1908 ble navnet endret til Berner Sennen. I dag er berneren en av de mest populære hunderaser i Sveits, og populariteten er stor også i resten av verden. Til Norge kom rasen i 1956, men det er først på 70-tallet at interessen for berner sennenhunden ble merkbar.

I dag er berner sennenhunden en sært populær rase i Norge med gjennomsnittlig 300 nyregistreringer årlig. Berneren er en meget allsidig hund, den brukes både til trekk, kløv, lydighet, brukshundaktiviteter og agility. For de aller fleste er allikevel berneren kosehund og turkamerat. Den er en ypperlig familiehund, lettlært og stort sett grei å ha med å gjøre.


Et pent eksemplar, men kanskje ikke helt etter standard på dette bildet...

Helhetsinntrykk
Langhåret, over middels stor, kraftig og bevegelig med grovbygde lemmer; harmonisk og velproporsjonert. Forholdet mankehøyde/kroppslengde skal være ca. 9:10; heller kompakt enn lang. Stø, oppmerksom, vaktsom og fryktløs i hverdagssituasjoner. Godmodig og hengiven i omgang med bekjente; selvsikker og vennlig overfor fremmede, middels temperament, lett å lede.
Størrelse
Mankehøyde: Hannhunder 64-70 cm - ideelt 66-68. Tisper 58-66 cm - ideelt 60-63.
Hode
Kraftig, med svakt hvelvet skalle, både i profil og sett forfra. Tydelig, med dog ikke for markert stopp. Grunn pannefure; kraftig middelslangt, rett snuteparti. Sort nesebrusk. Lite fyldige tettliggende lepper, sorte lepperender.
Øyne
Mørkebrune, mandelformede, med godt tilliggende øyelokk.
Ører
Trekantede, lett avrundede; høyt ansatte, middels store, flatt nedhengende i avslappet stilling.
Bitt
Komplett, kraftig saksebitt. Tangbitt tolereres.
Hals
Kraftig, muskuløs, middels lang.
Lemmer
Forlemmer: bredstilte, rette og parallelle sett forfra, nesten loddrette, faste mellomhender. Baklemmer: sett bakfra, ikke for trange; temmelig lange, brede, kraftige og muskuløse lår, tydelig knevinkel. Kraftig og godt vinklede haseledd; ulveklør skal være fjernet.
Poter
Korte, runde og godt sluttede; godt hvelvede tær.
Hale
Busket. Rekker minst ned til haseleddet; i hvilestilling hengende, i bevegelsebåret i rygghøyde eller litt høyere.
Bevegelser
Jordvinnende, jevne bevegelser i alle gangarter. Kraftig, frie tak med forbenene og godt fraspark med bakbenene. Rettlinjede bevegelser i trav, sett både for- og bakfra.
Pels
Langt rett eller lett bølget hår.
Farge
Dyp sort bunnfarge med mettet brunrød farge på kinnene, overøynene, og på alle fire benene og brystet. Hvit, ren symmetrisk tegning på hodet (bliss og snutetegning). Hvit, rimelig bred gjennomgående tegning på strupe og bryst. Hvite poter og hvit halespiss er ønsket. Liten hvit nakkeflekk og hvit analflekk er tolerert, men ikke ønsket.