Velkommen/kontakt
Om oss/About Us
Dagbok 2010
Tidligere dagbøker
Nyheter/News
Oppdatering/Updates
Findus
Kattene/Cats
Utstilling/Shows
Findus' blogg
Minne/Memory
Gjestebok/Guestbook
Oppdrett/Breeding
Skal du kjøpe hund?
Valpekjøpere/Buyers
Rasestandard
Helse/Health
Links
Besøkende/Visitors
Opphavsrett/Copyright
Dagbok/Diary 2009


e-mail me



Hund og Helse

 

Her vil du finne litt nyttig informasjon vedrørende sykdommer, skader og lidelser som kan oppstå hos hund. Noe er nyttige linker, mens noe er tekst jeg har skrevet selv eller fått bruke av andre.

Først følger noen nyttige linker:

 * Hundens Anatomi     * Albueleddsartrose (AA/AD)
  * Hofteleddsdysplasi (HD) * Magedreining
 *  Hjertelidelser   * Demodex (hårsekkmidd)
  *  Patellaluksasjon  * Furunkulose 
 *  Flått (se også tekst nedenfor)  *  Innvollsorm

 * Valg av for

(se også Royal Canins nettsider her samt det jeg har skrevet på våre nettsider her

  *  Generelt helsestell (les også her  og her )

Hvis du har noen tips om hva som bør omtales ang hundens helse, så gi gjerne beskjed om nyttige linker! 

FLÅTT og FLÅTTSYKDOMMER

(Hentet fra www.dyreweb.no, www.storelabben.com og www.alternativet-dyreklinikk.no)

Utbredelse:

Flått (skauflått, skogmann, skaumann, skogbjørn, skogbjønn, skaubjørn, skaubjønn, saueflått, hundeflått, blodmidd, hundemidd, oreflått, orelus, einerlus, kinnflått, lyngflått, lyngbobb, hasselflått, hatleflått, tikk, hantikk, sugar, bitar, påte, stygging, stakkar, festning, krekse, skogtroll)- trives ikke i åpent lende med direkte sol og kort gress. En kan regne med betydelige mengder flått der det ferdes rådyr og hjort, og spesielt mellom april og oktober. Fuktig mark og myr, spesielt i Agder er særskilt utsatt, men en finner flått langs kysten opp til Brønnøysund. Også i innlandet, rundt Mjøsa antar man at flåtten har slått seg til for godt. De siste årene ser det ut til at flåtten har spredd seg mer, og at det er høyere forekomst av sykdomsbærende flått.

De lever omtrent to år, gjennomgår fire stadier (egg, larve, nymfe, voksen) der inntak av blod fra virveldyr er essensielt for individets videreføring og til slutt formering. Det er i stadiene som larve og nymfe det bites mest. Flått finnes i flere varianter over hele verden. I Norge bare åtte arter.

Smittefare:

Flåtten kan overføre  en rekke sykdommer. Den kan være bærer av farlige bakterier eller virus. Hvis den fjernes før 24 timer antar man at bakterien har hatt liten sjanse for å bli overført, men dette er ikke helt sikkert. Når det gjelder viruset antas det at smitten kan overføres langt tidligere. Larver (har 3par bein i motsetning til 4par bein hos nymfer og voksne) er i Norge ikke påvisst å bære smitte.

SYKDOMMER:

Bakterie:

Den vanligste smitten er bakteriegruppen Borrelia (spesifikt, bakterien Borrelia burgdorferi) som kan invadere nervesystemet og gi lammelser, leddsykdom, kronisk hudsykdom og smertetilstander. Det antas at 20-25 % av norske flått bærer denne bakterien, 50 % i øst og sør, og betraktelig færre lengre nord. Fem prosent av de infiserte av denne bakterien utvikler sykdommen, omlag 150 tilfeller årlig. I tillegg til smågnagere og fugl, kan store dyr som hjort være vertsdyr.

En annen sykdom (antall tilfeller ukjent) forårsakes av bakteriegruppen Anaplasma (med spesifikt Anaplasma phagocytophilum), som kan utvikle seg til sykdommen Anaplasmose, tidligere kalt Ehrlichiose/Erlichia. Denne gir hos mennesker en influensalignende tilstand med akutt feber, muskelsmerter og hodepine, og (mindre enn to prosent) AIDS-lignende immunsvikt. Det første tilfellet ble påvist i Norge i 1998. Senere har man hatt noen få tilfeller.

Virus:

Den tredje mulige smitten er Babesia, en parasitt som kan gi skogflåttencefalitt (også kalt enkefalitt, engelsk Tick Borne Encephalitis). Dette gir en malarialignende virussykdom som angriper og skader hjernen. Viruset finnes helst hos smågnagere og fugler. Siden 1999 har Norge hatt åtte tilfeller av fem i tilknytning til Tromøya utenfor Arendal, I vesteuropeisk form har viruset en dødelighet på 1 % og mulighet for sene virkninger. Sykdommen er epidemisk i områder av sentral- og Øst-Europa. Noen mildere former finnes i Baltikum, på Ålandsøyene og langs Østersjø-kysten.

Symptomer ved flåttbåren sykdom

Symptomene på flåttbåren sykdom er diffuse – altså symptomer som kan ha mange forskjellige årsaker – trøtthet, halthet, feber og nedsatt appetitt er de vanligste symptomene. I de fleste tilfeller vil infeksjon med Borrelia eller Anaplasma være uten symptomer.

Det er viktig å vite at man ved en blodprøve tester for antistoffer og ikke for selve bakteriene. Et positivt prøvesvar forteller oss bare at hunden eller katten på et eller annet tidspunkt har vært smittet av bakterien – ikke at de nødvendigvis er syke. For å bekrefte at pasienten har en aktiv infeksjon tar vi to blodprøver med et par ukers mellomrom for å se om antistoffene øker. For Anaplasma har man muligheten til å påvise bakterien direkte ved mikroskopi av blodutstryk i den akutte fasen.

Hvis hunden eller katten din er syk, og har hatt flått eller har vært i et område med mye flått, og du har mistanke om at den har blitt smittet av disse sykdommene, er det viktig å få den undersøkt hos veterinær. Det er mange sykdommer som har like symptomer, og det er viktig å finne den eksakte årsaken så dyret kan få riktig behandling
!


Forholdsregler og tiltak:

Hva kan du gjøre for å unngå at hunden eller katten din får flått?
Det fins 5 godkjente preparater på markedet for å holde flåtten på avstand. 3 spot-on preparater for hund (Ex-spot®, Bayvantic® og Frontline®), 1 spray for katt (Frontline®)og 1 halsbånd for hund (Scalibor®). For å få kjøpt disse preparatene må du ha en resept, da kan du samtidig få råd om hvilket produkt som passer best til ditt kjæledyr. Hvitløk, rosmarin og timian kan også ha avskrekkende effekt- og å koke rosmarinvann som man sprayer på hundens pels (eller deg selv).

Selv om du har tatt dine forhåndsregler, så er det viktig å undersøke hunden og katten din daglig for flått. Det anbefales særlig å lete etter flått hvis man har beveget seg der det er mye flått og raskt fjerne observert flått. Etter 24 timer er sjansen for smitte betraktelig høyere. 

Anbefalt prosedyre er å, med negl eller pinsett, klipe til over flåtten, forsiktig nært munnen (unngå å presse stoffer fra flåtten inn i såret), og deretter vri rundt. Munndelene bør ikke bli igjen i såret, men det viktigste er at du får flåtten mest mulig ut-, og en sårsalve anbefales. Det finnes også tabeletter som kan hjelpe motvirkende mot infeksjoner, disse fåes hos veterinær. Bittet vil uansett gi en rød hevelse. Hvis det etter 3-4 dager evt. inntil en uke, avtegnes en tydelig ring rundt såret eller ringformet utslett, har man antakeligvis blitt smittet og må behandles umiddelbart.

Dette kan imidlertid være vanskelig å se på hunden- så vær på vakt for ovennevnte symptomer. Få hunden din sjekket for flåttsykdommer om du er det minste i tvil!

 






GIFTIG FOR HUND

(info hentet fra www.storelabben.com. Copyright: Christina Ruud)

* Xylitol:
– Søtningsstoffet xylitol selv i små mengder kan føre til et kraftig fall i blodsukkeret hos hunder og at de kan få
blødninger, leversvikt og dø.
En hund som får i seg tre til fire biter tyggegummi med xylitol, bør behandles hos veterinær. Ett gram xylitol kan
være farlig for en middels stor hund.

* Sjokolade:
– Sjokolade inneholder et stoff som heter theobromin, som er giftig for hunder.
Mørk sjokolade inneholder mer theobromin enn lys sjokolade.
Undersøkelser viste at selv så lite som to gram kakao pr. kilo kroppsvekt pr. dag er dødelig for hunden over tid.
Hos hunder tas theobromid opp av leveren, overføres gjennom gallen tilbake til tarmen der den starter på en ny
runde. I stedet for å kvitte seg med stoffene, fortsetter hunden å forgifte seg selv om igjen og om igjen.

* Gjærbakst:
- Gjærbakst kan være skadelig for hunder, fordi gjærdeig blir omdannet til alkohol i magen hos dyrene. Hunden
kan faktisk bli alkoholforgiftet av gjærdeig.

* Kalkunskinn:
- Kalkunskinn kan forårsake akutt betennelse i bukspyttkjertelen, en alvorlig og oftest dødelig tilstand.
Det er imidlertid ingen god dokumentasjon på dette, utover den viten som finnes i forbindelse med at større inntak
av fet mat kan gi pancreatitt hos enkelte individer.

* Valnøtter
- Valnøtter antas å være en mulig årsak til blæresten hos hund.

* Løk
- Løk, spesielt rå løk, fører til økt nedbryting av røde blodlegemer hos hund, og vil på sikt kunne føre til en alvorlig
situasjon, som f.eks anemi.

* Druer/rosiner:
- Vindruer og rosiner inneholder et ukjent giftstoff, som kan gi hunden livstruende akutt nyresvikt. Oftest skjer
det en magetarm-irritasjon, oppkast og diarè allerede 2 timer etter.
Hos visse hunder kan så få som 7 rosiner fremkalle forgiftningstegn. En vindrue eller rosin kan ikke skade de
fleste hunder (kommer an på størrelsen), mens det er grunn til bekymring, hvis hunden har spist flere vindruer eller
rosiner. Men så lite som en rosin eller ei drue kan forårsake død hos små hunder (inntil 5 kg).
På den annen side kan noen hunder spise både druer og rosiner uten at de lar seg merke med det. Vanligvis er
ikke noen få druer et problem, men det kan altså også få fatale følger.